Det er usikkert hvor mange spenner som ble produsert i Skandinavia selv om det er bevart mange eksemplarer. Trolig er noen av støpeformene til skospenner laget av bygdesølvsmeder og –messingsmeder. Ellers var en stor del av spennene kjøpte byvarer. Selv hos bysølvsmedene kom mange maler fra England, og man kan finne samme type spenne i flere områder i Norge og Sverige. Blant de som finnes i Glomdalsmuseets samling er det stort spenn i form og mønster. De aller fleste er formstøpte, men et par er smidd. Ingen av skospennene i samlingen har stempel.
Skospenner var både funksjonelle og dekorative. De tidligste spennene er nærmest kvadratiske, gjerne med noe ornamentikk i retning buete linjer, blomster, og blad.
Skospenne fra Nedre Skjefstad, Heradsbygd, Elverum (GM.005741)
- 1/1
Frem til 1730-tallet var de ryddige i formen, avlange, og med enkel torn til feste.
Sølv og messing var de vanligste metallene, men i distriktene var det overvekt av spenner i messing. Det ser vi også i Glomdalsmuseets samling. En spenne er av messing med pålagt sølv, men siden denne er fra Væringsaasens samlinger kan vi ikke si noe om hvor den kommer fra.
Skospenne fra Skavhaugen, Julussdalen, Elverum (GM.019187)
- 1/1
Fra sent 1720-tall og 1730-tallet ble spennene større. To torner ble da nødvendig, ofte laget som en liten gaffel, eller H. Ofte hadde spennen da korte torner på motsatt side i tillegg. Spennene i Glomdalsmuseets samling har nesten uten unntak torn i jern. De fleste har en eller to mottorner, men noen har plate i jern med påstøpt knapp i stedet for.
Flere av spennene som det tyder på er fra sent 1700-tall har en, stor torn.
Spesielt fra 1770-årene ble spennene stadig større, noe som resulterte i omsmelting av eldre spenner. Etter 1760 ble gjerne tinn og stål brukt som erstatning for sølv. I Glomdalsmuseets samling finnes det flere spenner av jern med pålagt tinn. Mye tyder på at et par av spennen er i stål.
Skpsoenne fra Tylldalen (GM.007844)
- 1/1
Mot slutten av 1700-tallet vek de organiske motivene plassen for geometriske mønster. Spennene hadde etter 1770 ofte gjennombrutt mønster for å gjøre dem lettere.
Skospenne fra Bråten, Åmot (GM.001893)
Gjennombrutt skospenne av jern med pålagt tinn
- 1/1
Skospenner var dyrt, og ble brukt i Norge allerede på 1300-tallet. De hørte også til 1600-tallets renessanseklær. Når skospennene kom til vårt distrikt er det litt vanskelig å si, men form og dekorasjon på noen spenner tyder på at det i Glomdalsmuseets samling finnes eksemplarer fra før 1720.
Det kan være vanskelig å skille mellom 1700-tallsspenner og de som ble laget senere på 1800-tallet til folkedrakter. Man kan allikevel kunne se forskjell da de senere spennen var billigere, tynnere, ofte flate, med vinklet hjørne for å gi inntrykk av tykkelse. Disse har også enkel torn. Det er bare tre spenner i Glomdalsmuseets samling som passer til denne beskrivelsen.
De fleste spennene står dessverre ikke registrert med opphavssted i gamle protokoller, men av de som gjør det er Jømna, Heradsbygd, Elverum, Julussdalen, Åmot og Tylldal representert. I tillegg finnes det en del spenner fra Væringsaasens samlinger.
Kilder:
Berge, Richard: Norsk draktsylv. Noregs boklag 1975
Fossberg, Jorunn: Draktsølv. Universitetsforlaget 1991
Swann, June: History of footwear in Norway, Sweden and Finland. Kungl.Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien 2001