Os, Alvdal og Folldal

Synvisstua fra Narjordet i Os ble bygd i 1723. De som bodde på denne gården, hadde ansvar for kulldriftene til kobberverket på Røros, og var velstående. Gamle Synvis Jenssen, som fikk stelt opp stua, må ha benyttet den til gjestestue. Dekorasjonsmalingen er utført av en svensk maler, og stua har både et av de eldste og motivrikeste malte interiørene i Østerdalen.

Loftet er fra 1700-tallet. Det er trapp i svalen opp til loftsrommet, som har vindu, seng, bord og benk. Gården var hvile- og overnattingssted for svensker og andre på markedsferd til Røros og Trondhjem. Rommet er trolig innredet for dem.

Denne østerdalsstua med én kove har inngang gjennom en sval med pilastre på sidene. Byggetiden er sannsynligvis annen halvdel av 1700-tallet. Olenstua er malt og dekorert 1822, men taket innvendig har også spor av eldre maling. Den har vært brukt både som sommerstue og kårstue.

Loft er fra før midten av 1700-tallet. Som bygningstype viser det kulturinnflytelsen fra Gudbrandsdalen, som særlig gjorde seg gjeldende i Øvre Folldal. Loftet har sval for enden, og trapp til et loftsrom med seng og et lite vindu. Her ble finklærne oppbevart, og om sommeren kunne gjester sove her, eller gardens døtre kunne ta i mot friere. Vadmelsstampe fra samme gard, se Vassdrevne anlegg nedenfor.

Olenstua er fra Øvre Steien i Alvdal, som var en av de eldste og største gårdene i bygda. Stua sto ferdig oppsatt og innredet på Glomdalsmuseet i 1932. Olenstua ble antagelig bygd på midten av 1770-tallet og ble renovert på 1820-tallet.

Dekorasjonsmalingen i Olenstua er utført på forskjellige tider og med forskjellige teknikker og motiver. Den eldste er rokokkodekoren i limfarve. Så har vi rankemotiver utført i klare oljefarver rundt dører og vinduer, og som et bånd som løper langs midten av veggen. Malingen på dørspeilene kan antas å være utført samtidig. Denne viser rekker med plantelignende trær. Ellers i Østerdalen kjennes ikke paralleller til denne malingen. Trolig er den utført av en maler fra et annet dalføre. Olenstua er ellers et godt eksempel på tidsforskjellen på Nord- og Sør-Østerdalen når det gjelder dekorasjonsmaling. I nord var første halvdel av 1800-tallet dekorasjonsmalingens storhetstid, mens den i sør allerede var i ferd med å gå av mote på begynnelsen av 1800-tallet.

På slutten av sin brukstid var Olenstua ei sommerstue, som kunne huse føderådsfolket når det var behov for det. Olenstua var en relativt liten østerdalsstue i forhold til gårdens størrelse og man vet at det samtidig sto en større østerdalsstue fra 1700-tallet der samtidig. Olenstua var dermed ikke selve bolighuset på gården. Dekorasjonsmalingen kan tyde på at den opprinnelig var bygd som gjestestue.