- 1/2
- 2/2
Folkemuseene, eller friluftsmuseer eller bygdetun som de også kalles, har bidratt til sterke oppfatninger om «norsk kultur» helt siden slutten av 1800-tallet. I dag skal de samme museene bidra til tilhørighet på tvers av sosiale og kulturelle forskjeller. Samtidig som folkemuseer er den mest utbredte museumstypen i Norge er det forsket lite på publikums erfaringer i dem. Hovedspørsmålet vi stiller er:
Hvilke mangfoldsdimensjoner kan identifiseres i folkemuseenes publikumstilbud og på hvilke måter reflekteres kulturelt mangfold i publikums erfaringer?
Eksempel på mer avgrensede spørsmål:
Hvordan bidrar arrangement i folkemuseene til publikums tilhørighet og stedsidentitet?
På hvilke måter tar publikum 'eierskap' i arrangement i folkemuseer, og går sine egne veier for å skape sin egen mening?
På hvilke måter handler barn og familiers affektive engasjement i arrangement om kulturelt mangfold og erkjennelse av forskjeller?
Prosjektet bruker primært kvalitative metoder for å gjøre intervjuer og observasjoner med publikum, men tar også sikte på å gjennomføre en kvantitativ spørreundersøkelse på tvers av flere folkemuseer i Hedmark og Oppland. Kunnskap fra prosjektet vil bidra til mer nyansert forståelse av hvordan publikum forhandler om forskjellighet og tilhørighet gjennom deltagelse i folkemuseene.
Personvern for informanter
Som informant har du mulighet til å delta i studien gjennom intervju eller observasjoner. Før deltagelse skal du ha mottatt informasjon om prosjektet og gis mulighet til å si ja eller nei til å delta.
Prosjektet forholder seg til Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (les mer her). Vi følger også råd og anbefalinger om innsamling av personopplysninger gitt av NSD – Norsk senter for forskningsdata.
Hva gir oss rett til å behandle personopplysninger om deg?
Vi behandler opplysninger om deg basert på ditt samtykke. Det er frivillig å delta i prosjektet. Hvis du velger å delta, kan du når som helst trekke samtykke tilbake uten å oppgi noen grunn. Alle opplysninger om deg vil da bli anonymisert.
Hva innebærer deltagelse i prosjektet?
Intervju
Som informant til et intervju ber vi deg beskrive dine erfaringer fra museet. Vi spør om din bakgrunn, motivasjon for å besøke museet, hvordan du oppfattet innholdet i museet, og på hvilke måter du deltok i forskjellig innhold og aktiviteter. Vi spør også om du har egne bilder som kan inngå i forskningsmaterialet.
Observasjon
Ved observasjon ønsker vi å møte deg og eventuelt din familie/venner på museet for en uformell samtale, og for å observere deres erfaringer på museet. Vi spør også om lov til å ta bilder av enkelte situasjoner. Observasjonene noteres ned i etterkant i anonymisert form. Enkeltpersoner kan være gjenkjennelige på bilder som vi tar.
Ditt personvern – hvordan vi oppbevarer og bruker dine opplysninger
Vi vil bare bruke opplysningene om deg til formålene som er beskrevet over. Vi behandler opplysningene konfidensielt og i samsvar med personvernregelverket.
• Det er kun prosjektgruppen som får tilgang til dine data
• Dine data vil bli lagret på serverområder, kun tilgjengelig for prosjektgruppen gjennom personlig brukernavn og passord. Opptaksutstyr med data på minnebrikker vil lagres i låsbare skap.
• Sitat fra intervjuet, observasjoner og eventuelt bildemateriale, kan bli gjengitt i rapporter og vitenskapelige publikasjoner. Ved sitat erstatter vi ditt navn med et fiktivt navn (anonymisering). Vi oppgir ikke navn på personer på bilder, men andre vil kunne gjenkjenne deg i bildene vi bruker.
Dine rettigheter
Så lenge du kan identifiseres i datamaterialet, har du rett til:
- innsyn i hvilke personopplysninger som er registrert om deg,
- å få rettet personopplysninger om deg
- få slettet personopplysninger om deg
- få utlevert en kopi av dine personopplysninger (dataportabilitet), og
- å sende klage til personvernombudet eller Datatilsynet om behandlingen av dine personopplysninger.
Hva skjer med opplysningene dine når vi avslutter forskningsprosjektet?
Prosjektet skal etter planen avsluttes 31.12.2021. For å ha mulighet til å drive forskning og publisering på materialet etter prosjektets slutt, ønsker vi å arkivere intervjudata og bildemateriale i 5 år, til 31.12.2026. Materialet vil ikke bli brukt til annet formål enn beskrevet i denne avtalen, med mindre det inngås ny avtale/samtykkeerklæring om dette. Etter 2026 vil alle lydfiler bli slettet og øvrig datamateriale vil bli anonymisert.
Hvis du har spørsmål til studien, eller ønsker å benytte deg av dine rettigheter, ta kontakt med:
Glomdalsmuseet Anno museum
Sigurd Nielsen - Prosjektleder
Førstekonservator
sigurd.nielsen@annomuseum.no,
tlf 906 22 108
Prosjektet vil avholde et åpent forskerseminar i løpet av 2020/2021, og resultater fra prosjektet vil publiseres i en fagfellevurdert antologi (artikkelsamling). Ta kontakt dersom du er interessert i å delta på forskerseminaret eller bidra med artikkel til publikasjonen.
Norsk Kulturråd bevilget 900.000,- til prosjektet i 2018, og bidrar til at prosjektet kan gjennomføres med et bredt spekter av personer og institusjoner:
Glomdalsmuseet - Anno museum
Sigurd Nielsen - Førstekonservator NMF og prosjektleder
Norsk Utvandrermuseum - Anno museum
Terje Mikael Hasle Joranger - Dr. art. Historie og avdelingsdirektør
Valdresmusea – Valdres Folkemuseum
Ole Aastad Braaten - Direktør
Anne Marit Noraker - Konservator
Randsfjordmuseet – Hadeland Folkemuseum
Hans-Philip Einarsen - Direktør
Maja Leonardsen Musum - Leder - seksjon for formidling
Høgskolen i Innlandet
Thor Andre Skrefsrud - Professor
Kristin Skinstad van der Kooij - Førsteamanuensis
NTNU - Norge Teknisk Naturvitenskapelige Universitet
Trond Solhaug - Professor