Folkemuseene i mangfoldige samfunn - Publikums erfaringer med forskjellighet og tilhørighet

Ideen bak prosjektet har vært å sette folkemuseenes betydning for en mangfoldig lokalbefolkning høyere opp på agendaen, og særlig hvordan folkemuseene kan bidra til tilhørighet på tvers av forskjeller. Økt migrasjon fører til at befolkningen blir mer internasjonal, men mangfold er også noe som kjennetegner majoritetsbefolkningen, gjennom for eksempel ulike interesser, og ulik sosial og kulturell bakgrunn.

Prosjektet har sett på folkemuseer, friluftsmuseer og bygdetun som nært beslektede fenomen og og undersøkt hvilke betydning de kan ha for en sammensatt og mangfoldig lokalbefolkning.

En av grunnene til at folkemuseene er viktige er at mange av dem ble opprettet i nasjonsbyggingen, en tid preget av kulturell homogenisering. Mange folkemuseer fremhevet særtrekk og kjennetegn ved steder og regioners kulturhistorie. I dag er de samme folkemuseene viktige premissleverandører for hva vi tenker på som typisk for lokal kultur og forestillinger om det generelt norske. I nyere tid har mange museer jobbet med mangfold, men mye tyder på at folkemuseene har blir sett på som lite relevante i museenes fokus på mangfold, og arbeidet med å bygge toleranse for forskjeller.

Forskning på publikums perspektiv

Til tross for at folkemuseer og bygdetun finnes i nesten ethvert lokalsamfunn over hele landet, er det forsket lite på publikums perspektiv, særlig med tanke på hvordan mangfold presenteres og oppleves.  Forskningsprosjektet har primært benyttet kvalitative metoder som intervjuer, observasjoner og deltagende aksjonsforskning.

Mange ulike typer publikum tok del i undersøkelsene og bidro med data i prosjektet:
frivillige aktører, familier og barn, utenlandsbesøk, bidragsytere til utstillinger, samarbeidende lærere, skoleklasser, turgåere, publikum med innvandrerbakgrunn, og lokalbefolkning som sjelden eller aldri går på museer.

Prosjektet tok for seg ulike perspektiver på publikum ved følgende folkemuseer og steder: Hadeland Folkemuseum, Lands museum, Glomdalsmuseet, Dølmotunet, Domkirkeodden, Odalstunet, Folkeparken Friluftsmuseum i Tromsø, og Maihaugen. En kvalitativ studie intervjuet publikum på tvers av fire museer i Innlandet. Det ble også gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse, på tvers av seks museer i Innlandet fylke.

Kunnskapen fra prosjektet bidrar til mer nyansert forståelse av hvordan publikum forhandler om forskjellighet og tilhørighet gjennom deltagelse i folkemuseene. Noen av resultatene peker på at museene i dag er viktige for mange mennesker i lokalsamfunnet. Samtidig har de fleste folkemuseene mye å gå på når det gjelder å utgjøre en positiv forskjell for de som ikke føler seg hjemme i fortellingene som omgir disse museene.
Resultatene fra forskningsprosjektet gjengitt i publikasjonen med samme tittel. 

Museenes forskerkonferanse

I forbindelse med prosjektet ble Museenes forskerkonferanse 22.-23. oktober 2020, arrangert på Glomdalsmuseet i samarbeid med Norges Museumsforbund. Professor Emma Waterton fra University of Sydney var invitert med keynote foredrag med tittelen; ‘Visitor Encounters with an Open Air Museum - Negotiating Difference and Belonging’. Foredraget kan sees i sin helhet her:

Prosjektet organiserte en tematisk sesjon med tittel ‘Publikums perspektiv – en relevant kilde til forskning i museene?’ Program, omtale og opptak av innleggene er lagt ut på museumsforbundets nettsider;

• Museumsforbundets forskerkonferanse 2020

Samarbeidspartnere og deltakere

Institusjonene som deltok i prosjektet var Glomdalsmuseet og Norsk Utvandrermuseum fra Anno museum, Valdres folkemuseum, Randsfjordmuseet, Høgskolen i Innlandet og NTNU. I arbeidet med forskningspublikasjonen har i tillegg disse deltatt i prosjektet: Perspektivet Museum, UiT – Norges arktiske universitet, Musea i Sogn og Fjordane, MiR. Glomdalsmuseet har ledet prosjektet og Anno museum har bidratt økonomisk til å utgi antologien fra prosjektet.

Følgende personer har deltatt i prosjektet: