FINNSKOGEN

Finnskogene er de tusen sjøers land. Slik var også landskapet der de første innvandrerne kom fra, i Savolaks og Rautalampi, for snart 400 år siden. Nå kjente de hjemlandstonen igjen, her ville de bli. Og fra folketomme skoger og enstaka berg sted røyken opp og varslet bosetting – et spennende innslag i norsk historie. Det er en historie som forteller om kamp og stridigheter mellom finner og bygdefolket i gammel tid. Finnskogbygdene strekker seg fra Vinger og Eidskog i sør og nordover til Elverum og Trysil.

  • Hans Olastuen, Flisberget.

Hans Olastuen

Hans Olastuen har våget seg til Trollkjella – han innrømmer at det er nifst å speile seg i det djupe vannet. Ved denne kjella møttes trollgubbene fra Flisberget og Storsvea hver jonsoknatt. Ingen vet hva som foregikk her, men like opp til vår tid er det funnet store beinrester på kjellebunnen, sannsynligvis etter trollmennenes offer. Og det skal ennå finnes dem som ser litt av hvert ved Trollkjella.



Elisabeth i Karvala

Et sunt, sterkt og særpreget folkeferd møter du i de norsk-svenske finnskogene. Her hører folk og natur sammen. Hardført har det vært, det kan finnekjerringa Elisabeth på Karvala i Värmland fortelle – om barkebrødsdagene, om gleda når våren kom og sevja begynte å gå i bjørka. Da slo hun hull på stammen og sugde safta i seg.



Otto Tyskeberget

Og for en jord! Her kan synges om «steinrøysa neri bakken» - små finnskogberg de fleste. Det var hit Otto Tyskeberget satte kursen når en hard arbeidsdag var forbi. På barbakken brøt han opp steinen – på vinterføre dro han den bort på kjelke. I tidlige forsommermorgener, når fugleorkestrene spilte, blandet en underlig tone seg inn ved nybrottet i Tyskeberget: Finnskogenes Isak Sellanraa brøt og bendte og rullet sin stein. Liten, spe og ensom var han. En bunt krefter og energi, viljesterk og utholdende. Han ville tukte villmarka. tvinge fram muligheter for folk og fe der villnis grodde.



Nitahå-Jussi

Nitahå-Jussi (født Johannes Johanson Oinonen, 1873-1964) var en finsk-norsk vandrer. Han var født p ågården Nittaho i Sverige, nær Trysil, som sønn av kraftkaren Bertils-Jussi og Anne Olofsdotter Oinonen. Grønosets bok om Nitahå-Jussi, «Nitahå-Jussi – Finnskogenes siste vandrer» kom i 1957.


Nitahå-Jussi er livskunstneren som gleder seg mer over sol og vind og vær enn over en skarve heimstavnsrett i Karvala. For ham er det hard valuta å stå på høgste Klintberget en kveldsstund solskiva slokner over Finnskogene og si til seg sjøl:

Detta är mina skogar. Fast jag äger dom inte…

Nitahå-Jussi


Se Nitahå-Jussi i filmen Finnskog og trollskap her

Alf Lønhaugen og Porkkalafela

Les Dagfinn Grønosets nedtegnelse av sagnet:  

​Åsta Holth og Arve Granlund – også med Porkkalafela