Hopp til hovedinnhold

Elverum

Elverumstunet er hjertet av Glomdalsmuseet, siden Elverum geografisk sett også ligger midt i Hedmark. Her går hovedveien til Skogmuseet og her er dyra om sommeren. Tunet er det største på museet og er todelt, i nord og sør.

Elverumstunet, nordre del

  • Elverumstunet, nordre del, med Haugstua til venstre og Hovslykkja til høyre.
    1/1

Tunet består av vinterstue, kårbygning, stabbur, vedskåle, utedo, melkerampe og telthus.

Vinterstua fra Hovslykkja er i formen ei tradisjonell østerdalsstue. Det vil si med inngang til et stuerom via en kald gang, og med kover ved siden av stuerommet. Stua har en tradisjonsfast innredning med peis i det ene hjørnet, matskap og framskap like ved døra, langbord og høysete. Huset ble oppført en gang på 1770-tallet.

Haugstua er svalgangsbygningen i to etasjer. Opprinnelsen var et hus i én etasje datert til tidlig på 1700-tallet. Ved dødsfallet til eieren, fløtningsinspektør Carsten Smith, ble det behov for kårstue til enken hans, Kirstine. Andre etasje ble bygd på omkring 1800, og med den ble det også plass til klesloft i huset.

Første etasje har samme rominndeling som stua fra Hovslykkja. Denne grunnplantypen kalles «akershusisk stueform», slik Eilert Sundt valgte å sette ord på regionenes særpreg i byggeskikken.

Stabburet fra Langholen skal opprinnelig ha stått på Rogstad i Hernes (bygd i 1716), og flyttet i 1817.

Utedo fra Terningen.


  • Elverumstunet, søndre del. Fra venstre: Sørperudlåven, Elisabethstua, Lømostua, Nysted, Skjefstadlåven og Østerhaugfjøset. Ikke synlig på bildet: utedo fra Nordby (bak låven t.v.), stabbur fra Skjefstad og Houmsloftet (bak Elisabethstua).
    1/1

Elverumstunet, søndre del

Tunet består av vinterstue, kårstue, drengestue med bryggerhus, stabbur, loft, vinterfjøs, låve med stall, låve med hestevandring, do og badstue.

Lømostua er ei forlenget østerdalsstue, dvs et bolighus i én etasje der grunnformen med stuerom og kåve er blitt utvidet med et rom i lengden. Huset er fra ca 1800.

Elisabethstua fra Nedre Skjefstad har navnet fra Elisabeth Smith, datter av fløtningsinspektør Carsten Smith. Hun bodde her fra 1837. Huset er datert til 1798. Det er inndelt i fire rom, hvor det ene trolig har vært verkstedet til Elisabeth sin mann, som var skomaker.

Mellom Elisabethstua og Lømostua står stabburet fra Skjefstad (1802) og Houmsloftet (datert til 1768).

Bryggerhus og drengestue fra Nysted i Leiret er et hus i to etasjer som rommer blant annet bakerovn. Huset er trolig fra like før midten av 1800-tallet.

Nord for Nysted er det en låve med stall fra Skjefstad og Østerhaugfjøset (i bruk som sommerfjøs fra 1796). Nordveggen i tunet er Sørperudlåven, som har et tilbygg med hestevandring til treskeverket. Ved siden av låven står doen fra Nordby i Nordskogbygda.

På museets beiteområde står badstua fra Mellom-Grøtting som var et tørkehus for korn.

Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2