Om filmen "Snartemosverdet"
Høsten 1933
Brødrene Richard og Olav Kjellingland er i ferd med å bryte ny åkerjord på gården på Snartemo i Agder. Under en steinhelle oppdager de et hulrom. De er bare sekunder fra å gjøre et helt sensasjonelt funn. Under steinhellen finnes en stasgrav fra tidlig på 500-tallet. I graven finnes blant annet et sverd som senere skal bli kjent som Snartemosverdet. Hele funnet inkluderer foruten sverdet blant annet et komplett våpensett, et sølvbeslått glassbeger, en bronsekjele, en gullring, en skålvekt av bronse, tre vektlodd av bly, sjeldne mønstrede tekstiler og bjørneklør. Funnet vekker internasjonal oppsikt, og det dateres til å stamme fra tidlig 500-tall og perioden folkevandringstid.
Folkevandringstiden er en uhyre interessant periode som på så mange måter minner om tiden vi selv lever i. Når Romerriket faller, sendes Europa ut i kaos, og periodens navn kommer av enorme folkeforflytninger. I denne “smeltedigelen”, dannes også viktig fundamenter for kontinentet slik vi kjenner det i moderne tid. Over store deler av Norge finner vi fortsatt spor etter denne unike epoken.
Forfatter Lars Mytting har i sin Hekne-trilogi skrevet om det kulturelle forholdet mellom Tyskland og Norge, et forhold som lenge er preget av gjensidig respekt og beundring - Før det ender med katastrofe under andre verdenskrig, når nazistene prøver å misbruke norrøn kulturarv til bruk i sine forkvaklede narrativ. De setter seg fore å skrive om historien, og som en del av dette jakter de taktile
gjenstander. Det er opp til noen modige norske akademikere å stå imot, og de skal betale en høy pris. Dette er de villige til å gjøre, fordi de mer enn noen forstår de eldgamle gjenstandene representerer så uendelig mye mer enn sin fysiske form.
Lars Mytting er en viktig bidragsyter i filmen. Han har selv skrevet inn Snartemosverdet i sin kritikerroste trilogi. Dokumentarfilmen følger Snartemosverdet gjennom 1500 år. Fra den fascinerende tiden det blir funnet i, og helt frem til vår egen tid.