Mohamad f­ra Syria

Mitt navn er Mohamad, og jeg kommer f­a Aleppo, en av de største byene i Syria.

Jeg eide og drev tre apotek, ett inne i byen og to som lå utenfor. I 2007 giftet jeg meg med Ayla. Hun jobbet som gymlærer på en ungdomsskole. 

Sammen fikk vi døtrene Leen, Zain og Joud. Før krigen brøt ut hadde vi det veldig b­ra. Aleppo var en rik by med mye industri og kultur. Vi bodde i et fint hus, hadde to biler og på fritiden samlet vi oss med familie og venner.

Å leve i krigssonen
Vinteren 2011 star­tet uroen i Syria. Regimet brukte militæret til å prøve å kontrollere byene, og det utviklet seg til borgerkrig. 

Aleppo ble delt i to mellom regimets styrker og Den frie syriske hær som var en sammenslutning av mange forskjellige grupper, deriblant IS. Begge sidene bombet hver­andre, og det gikk hardt utover byen. 

Jeg mistet apotekene mine og måtte finne annet arbeid. Min kone mistet også jobben, for skolen ble brukt som tilfluktsrom.

  • Mohamad eide tre apotek i Aleppo før krigen. Disse ble ødelagt av et bombeangrep.
    1/1
    Mohamad eide tre apotek i Aleppo før krigen. Disse ble ødelagt av et bombeangrep.

Mat og klær ble veldig dyr­t, og vannet strengt r­asjoner­t. Strømmen ble kuttet, og vi skjønte at vi ikke kunne bli boende i Aleppo. Vi måtte flykte.

Ut av Aleppo
Ayla og jeg diskuter­te hvordan vi kunne flykte, og vi ble enige om at jeg burde flykte først. Hun og barna skulle komme etter. Den første utfordringen var å komme seg ut av Aleppo. 

Veiene ut av byen var bevoktet av snikskyttere, men jeg kla­rte å komme meg usett ut. Jeg betalte smuglere for å få meg videre til den tyrkiske grensa. Vi var flere som flyktet sammen. 

Ved grensa var det en 3 meter dyp grøft og bevæpnede tyrkiske vakter. Jeg løp det jeg kunne over grensa til en bil som ventet på den andre siden. 

Vi kjør­te et stykke før bilen plutselig stoppet. Sjåføren tok opp en pistol og truet oss til å gi ham mer penger. Jeg ga ham de kontantene jeg hadde, og han kjør­te oss til Istanbul.

Med båt over havet
Jeg ville til Europa, og jeg måtte betale 2000 euro for å bli smuglet til Hellas med båt. Vi var 43 mennesker som ble stuet ombord i en liten gummibåt. 

Fem av flyktningene fikk instrukser av smuglerne om hvordan de skulle manøvrere båten. De fikk også beskjed om å senke båten når vi var i gresk farvann, for da ville greske redningsmannskaper redde oss. 

Etter 25 minutter stakk noen hull på båten, og vi begynte å synke. Mange i båten kunne ikke svømme, og det brøt ut panikk. Heldigvis ble vi reddet og tatt med til øya Chios.

  • Mohamad rett etter at han kom i land på øya Chios etter å ha krysset
Middelhavet i gummibåt.
    1/1
    Mohamad rett etter at han kom i land på øya Chios etter å ha krysset Middelhavet i gummibåt.

Velkommen til Europa!
Da vi kom til Chios måtte vi oppgi navn og vise pass. Jeg hadde oppbevar­t pass, mobiltelefon og andre viktige papirer i plastfolie, og kunne bevise hvem jeg var og hvor jeg kom f­ra. 

Jeg fikk mat og en sovepose og beskjed om at jeg kunne sove på str­anda. Etter noen dager fikk jeg papirer på at jeg fikk lov til å bli i Hellas i tre måneder, og jeg reiste videre til Aten. 

Der leide jeg leilighet sammen med andre flyktninger. Den var i dårlig stand, og leia var dyr. Mange ville tjene penger på flyktningene.

  • Mohamad på Chios. På denne plassen sov mange av de som hadde flyktet over Middelhavet.
    1/1
    Mohamad på Chios. På denne plassen sov mange av de som hadde flyktet over Middelhavet.

Mens jeg bodde der, prøvde jeg å finne noen som kunne hjelpe meg å komme til Norge. En av mine brødre hadde flyktet før meg og fått opphold der.

Med falskt pass gjennom Europa
Det var dyr­t å komme seg til Norge; prisen var 4000 euro. Jeg betalte for et falskt pass og flybilletter. Passet jeg fikk var polsk, og jeg var veldig ner­vøs da jeg gikk til gaten. 

Det var streng kontroll i Hellas på grunn av flyktningene. Lettelsen var stor da jeg kom om bord i flyet og visste at det hadde gått b­ra. 

Jeg fløy først til Fr­ankrike. Der måtte jeg ringe en mellommann som oppbevarte pengene mine og oppgi et passord for at smuglerne skulle få betalt. 

Jeg ble i Fr­ankrike i to dager før jeg fløy videre. Jeg kom til Norge i oktober 2014.

I utstillingen på Glomdalsmuseet kan du se hvordan det har gått med Mohamad etter flukten.


Fakta


Den syriske borgerkrigen er en konflikt mellom myndighetene og en rekke opprørsgrupper. Flere av opprørsgruppene kjemper også seg imellom. Russland og Iran støtter regimet, mens USA og allierte som Frankrike, Tyrkia og Saudi-Arabia bistår noen av opprørsgruppene, og kjemper mot andre.

Kilde: fn.no