"Lykke og Rigdom forpligter - lige overfor Samfund og Medmenneske"

Helge Væringsaasen var født i 1836 av foreldrene Peder Helgesen Wæringsaasen (1805-1888) og Inger Olsdatter Hummelsbakken (1805-1863). Han vokste opp på gården Bæk i Leiret. 

Helge var født inn i rikdom. Hans far Peder slo seg opp som skogeier, brukseier og forretningsmann, og ervervet mye eiendom i Elverum. Sammen med tre andre startet han Aadalsbruget i Løten, som ble et industrieventyr. Gjennom eiendom, formue og medeierskap i flere industrietableringer, ble Peder Wæringsaasen en innflytelsesrik mann. Tidlig ble også Helge engasjert i driften på Ådalsbruk og i andre industrivirksomheter som faren hadde investert i, slik som Folldal Verk.

Helge sitt engasjement tok en annen veg enn farens. Han kunne valgt å beholde rikdommen sin for seg selv og utvide sin egen innflytelse. I stedet brukte han den til å utvikle andre menneskers muligheter. Penger ble investert i å hjelpe andre, som gjennom stipender til unge menneskers skolegang. Han la også ressurser i å etablere foretak som hadde til hensikt å gjøre ubemidlete menneskers hverdag enklere og bedre, slik som kooperativer og besparelsesforeninger. Det hjalp folk til å dekke daglige behov og spare opp midler framfor å bli skyldig penger. Det var hjelp til selvhjelp.

Å kalle seg selv for østerdalsbonde uttrykte dette egalitære standpunktet. Alle kunne gjøre det godt i eget liv og bidra positivt til samfunnet hvis de bare fikk nødvendige ressurser til å komme i gang. Denne typen starthjelp kalte Helge i flere tilfeller for «Snøbaldfond». Hans rolle var å få snøballen til å rulle.

Helge giftet seg i 1870 med Berthe Rogstad (1840-1908) fra Hernes. De fikk barna Inger (1871-1929), Ingeborg (1875-1953), Astrid (1877-1907), og Peer (1880-1891). Tre andre barn kom til, men vokste ikke opp. 

Peer døde av difteri bare 11 år gammel. Også tuberkulose rammet familien, og Astrid døde av sykdommen bare 30 år gammel. På bakgrunn av dette bidro Helge Væringsaasen med penger til etableringen av epidemisykehuset i Elverum og til helsestell for tuberkuløse. Fondet han etterlot til etablering av folkehøyskolen i Elverum bar også Peer sitt navn. 

Familien bodde på Korsbakken. Gården ble kjøpt av faren Peder og ble videre utbygd i Helge sin tid.

Av Helge og Berthes barn var det Ingeborg som stiftet familie. Hun giftet seg med Otto H. Svenkerud fra Heradsbygd i Elverum. Korsbakken er i dag eid av etterkommerne til Ingeborg og Otto. 

Helge Væringsaasens viktigste sak var kampen for et selvstendig Norge med folkestyre; En norsk nasjon bygd på og av folket var målet. Det innebar både at han var opptatt av å fremme norsk kultur, språk og kulturarv, og at han var tilhenger av folkebevegelser som bygget opp under folkets delaktighet i samfunnets utvikling. Han var med på å danne Norges Venstreforening og spilte en rolle i nasjonal politikk gjennom venstrepartiet, men gjorde aldri forsøk på selv å bli ledende politiker. Der også var hans foretrukne rolle å gjøre andre store.

Som «rein» venstremann var han opptatt av sakene som samlet folk til de store folkebevegelsene, slik som avholdssaken, målsaken og skyttersaken. Dette var saker som handlet om å ta vare på fedrelandets egenart og ære. Et viktig symbol på det var det rene, norske flagget. Han kjøpte inn og delte ut norske flagg til barneskolene i Elverum og ervervet en stripe land foran kommunelokalene Gråberg så han kunne heise flagget i offentlighet på sin egen grunn. På denne tida var det unionsflagget som var det offisielle flagget. 

Også kvinnesak var han opptatt av, noe som også syntes gjennom måten han ga sine døtre muligheter til å utvikle seg på. De fikk utdanningsmuligheter, ble med på forretningsreiser til utlandet og var involvert i bedriftene hjemme.

Ut fra engasjementet for det norske og for folkeopplysning samlet også Helge Væringsaasen store mengder bøker, kunst og gjenstander. Dette ville han gjøre tilgjengelig for allmennheten i Alfarheim museum. Han fikk oppført et museumsbygg på Korsbakken, og donerte en større sum penger til etablering av et museum for Østerdalen i Elverum. Museet på Korsbakken åpent for publikum på 1930-tallet, men bygningen måtte rives noen få tiår senere. Samlingene ble overlatt til Glomdalsmuseet. Her finnes tekstiler, malerier, byster, mynter, møbler, musikkinstrumenter og diverse husgeråd, som Helge Væringsaasen hadde samlet både i Østerdalen, andre deler av Norge og utlandet. I museets boksamling finnes et stort antall bøker, portrettsamlinger og skillingsviser, blant annet. Det er et lite utvalg av disse samlingene som nå vises i utstillingen på museet.

• Mer om Helge Væringsaasen og hans samlinger

Helge Væringsaasen ivret for folkeopplysning på flere måter. Han initierte etableringen av Alfarheim Arbeidersamfund i 1871. Der ble det innredet et «Leseværelse» der Helge plasserte 500 bøker til utlån. Han organiserte også gratis tegneundervisning på sommeren.

I forbindelse med arbeidersamfunnet, og i samarbeid med allmueskolene, fikk Helge i stand en husflids-skole og en stor husflidsutstilling av skolearbeider. Det var på en slik utstilling at han oppdaget Hans Uthuslien, som er en av flere kjente kunstnere han hjalp fram. Andre han hjalp var Knud Bergslien, Christian Krogh og Erik Werenskiold. Mange forfattere fikk også støtte av Væringsaasen, slik som Sven Moren.

Allerede før han fylte 18 dro Helge Væringsaasen ut på reise alene i den store verden. I voksen alder var han på mange forretningsreiser. På grunn av barnas helse ble det også flere helbredelsesreiser, gjerne kombinert med dannelsesreiser.  Et sanatoriumopphold i Sveits ga anledning til en Italiatur eller et besøk i Paris med døtrene.

Mot slutten av livet tok turene form av pilgrimsreiser. Etter hans kone Berthes død i 1908 var Helge Væringsåsen utenlands i åtte måneder sammenhengende. Ferden gikk gjennom Mellom-Europa til Istanbul, videre gjennom Syria og Palestina til Egypt, med opphold i Athen og Roma på tilbaketuren. Dette omtalte han som «Jorsala-ferdi». Han skal ha reist til de hellige land for å «lære å sove», som han selv hadde uttrykt det. Han var også en religiøs mann og oppsøkte for eksempel fødekirken i Betlehem.

Væringsaasen benyttet muligheten til å samle gjenstander og bøker på reisene sine. Han var opptatt av fremmede kulturer så vel som av norsk kulturarv. På Jorsalferden sin skaffet han seg et sarkofaglokk fra Egypt, en stol fra Damaskus og et romersk portretthode. Disse tingene representerer de tre store verdenskulturene. Å samle fra andre kulturer var også del av folkeopplysningstanken, som bidrag til kunnskap og samtidig inspirasjon til å utvikle egen kultur.

Litteraturhenvisning: "Helge Væringsaasen - østerdalsbonde og verdensborger", Terje Thronæs 2007, særpublikasjon Elverum Historielag