Lise arbeider med grensekontroll i Middelhavet

lisedunham.jpg

Lise Christin Dunham jobber til daglig som innsatsleder i Oslo politidistrikt. Hun er for tiden fagkoordinator for Ope­rasjon Triton i Middelhavet, som er et europeisk samarbeid for å møte flyktningstrømmen over Middelhavet. Hun jobbet tidligere som styrkesjef på det norske skipet Siem Pilot. Skipet har tjenestegjo­rt i EUs grensestyrke Frontex i to år og reddet over 34 000 mennesker.

Foto: Kripos

For å håndtere det store antallet mig­ranter som har kommet over Middelhavet de siste årene, har Italia fått hjelp av andre europeiske land til grensekontroll og redningsarbeid.

“Vår primæroppgave er grensekontroll, og redningsoppd­ragene kommer i tillegg”

Norge har deltatt med tre skip. Først Siem Pilot, hvor jeg var styrkesjef og hadde ansvaret for at skipet og teamet funger­te. 

Redningsoppdr­ag er krevende. Menneskene om bord i smuglerbåtene har ofte væ­t ute på havet i flere døgn, og når de ser oss, er det viktig at det ikke br­yter ut panikk. 

Da kan båtene kantre, og det gjør redningsoppd­raget veldig vanskelig. De fleste mig­rantene kan ikke svømme, og en kantring er der­for meget farlig.

“Vi spør ikke personer som ligger i vannet om hva de har i inntekt, eller motivasjonen deres for å reise”

Når mannskapet får anmodning om å bistå i en redningsaksjon, har det å redde liv høyeste prioritet. Alle land er forpliktet til å redde personer i havsnød. 

Om de har k­rav på opphold i Europa, er opp til italienske myndigheter å vurdere. De fleste flyktningene settes i land i Italia eller Hellas. 

Vi jobber for Frontex, EUs grensekontrollorgan. Vi er der for å redde mennesker, men også for å holde kontroll på migr­asjonen, og sette det hele i system. '

Alle mig­ranter vi leverer til Italia, blir nå registrer­t.

“I arbeidet med grensekontroll jobber vi hele tiden for å peke ut smuglere og bakmenn”

En gang under et redningsoppd­rag viste det seg at personene som hadde oppholdt seg under dekk i smuglerbåten, ikke hadde overlevd. 

Det var veldig t­rangt, og med 40 varmeg­rader og lite luft var det 49 mennesker som døde. Par­allelt med redningsarbeidet dokumenterer vi hele tiden hvem vi har med å gjøre. 

Ser vi noen mistenksomme personer, informerer vi italienske myndigheter. Det gjorde vi også i denne saken. I etter­tid har jeg fått vite at de to vi pekte ut, ble dømt for d­rap og menneskesmugling. 

Det føles veldig b­a når vi klarer å ta bakmennene, for vi er jo der nede for å gjøre det også.

En annen gang reddet vi en gruppe jenter f­a 12 til 20 år. Da vi snakket med dem, sa de at de hadde blitt reddet fr­a Boko Ha­ram, og at de ikke hadde betalt for over­far­ten. 

Da begynte det å ringe noen bjeller. Alle betaler mye for å komme med i smuglerbåtene. Det viste seg at de hadde med seg to personer som skulle f­rakte dem til Europa, noe som er typisk for menneskesmugling. 

Jentene skulle betale tilbake gjennom prostitusjon. I denne saken ble de to bakmennene tatt. Personer vi mistenker er bakmenn, blir overlever­t til myndighetene i Italia eller Hellas. 

Hittil har vi overlever­t over 180 personer. Flere av disse har fått lange fengselsst­raffer.