Lise Christin Dunham jobber til daglig som innsatsleder i Oslo politidistrikt. Hun er for tiden fagkoordinator for Operasjon Triton i Middelhavet, som er et europeisk samarbeid for å møte flyktningstrømmen over Middelhavet. Hun jobbet tidligere som styrkesjef på det norske skipet Siem Pilot. Skipet har tjenestegjort i EUs grensestyrke Frontex i to år og reddet over 34 000 mennesker.
Foto: Kripos
For å håndtere det store antallet migranter som har kommet over Middelhavet de siste årene, har Italia fått hjelp av andre europeiske land til grensekontroll og redningsarbeid.
“Vår primæroppgave er grensekontroll, og redningsoppdragene kommer i tillegg”
Norge har deltatt med tre skip. Først Siem Pilot, hvor jeg var styrkesjef og hadde ansvaret for at skipet og teamet fungerte.
Redningsoppdrag er krevende. Menneskene om bord i smuglerbåtene har ofte væt ute på havet i flere døgn, og når de ser oss, er det viktig at det ikke bryter ut panikk.
Da kan båtene kantre, og det gjør redningsoppdraget veldig vanskelig. De fleste migrantene kan ikke svømme, og en kantring er derfor meget farlig.
“Vi spør ikke personer som ligger i vannet om hva de har i inntekt, eller motivasjonen deres for å reise”
Når mannskapet får anmodning om å bistå i en redningsaksjon, har det å redde liv høyeste prioritet. Alle land er forpliktet til å redde personer i havsnød.
Om de har krav på opphold i Europa, er opp til italienske myndigheter å vurdere. De fleste flyktningene settes i land i Italia eller Hellas.
Vi jobber for Frontex, EUs grensekontrollorgan. Vi er der for å redde mennesker, men også for å holde kontroll på migrasjonen, og sette det hele i system. '
Alle migranter vi leverer til Italia, blir nå registrert.
“I arbeidet med grensekontroll jobber vi hele tiden for å peke ut smuglere og bakmenn”
En gang under et redningsoppdrag viste det seg at personene som hadde oppholdt seg under dekk i smuglerbåten, ikke hadde overlevd.
Det var veldig trangt, og med 40 varmegrader og lite luft var det 49 mennesker som døde. Parallelt med redningsarbeidet dokumenterer vi hele tiden hvem vi har med å gjøre.
Ser vi noen mistenksomme personer, informerer vi italienske myndigheter. Det gjorde vi også i denne saken. I ettertid har jeg fått vite at de to vi pekte ut, ble dømt for drap og menneskesmugling.
Det føles veldig ba når vi klarer å ta bakmennene, for vi er jo der nede for å gjøre det også.
En annen gang reddet vi en gruppe jenter fa 12 til 20 år. Da vi snakket med dem, sa de at de hadde blitt reddet fra Boko Haram, og at de ikke hadde betalt for overfarten.
Da begynte det å ringe noen bjeller. Alle betaler mye for å komme med i smuglerbåtene. Det viste seg at de hadde med seg to personer som skulle frakte dem til Europa, noe som er typisk for menneskesmugling.
Jentene skulle betale tilbake gjennom prostitusjon. I denne saken ble de to bakmennene tatt. Personer vi mistenker er bakmenn, blir overlevert til myndighetene i Italia eller Hellas.
Hittil har vi overlevert over 180 personer. Flere av disse har fått lange fengselsstraffer.