Harald Sunde har lang fartstid i det norske forsvaret. Han har jobbet i Afghanistan i flere perioder og i ulike stillinger: som kommandør for landstridskreftene, i operasjonsavdelingen i Forsvarsdepartementet, som sjef for det operative hovedkvarteret, og til slutt som forsvarssjef.
Foto: Forsvaret
“Norge har hatt soldater i Afghanistan i 15 år”
Fra 2002 og fram til 2014 deltok Forsvaret i ISAF - en multinasjonal stabiliseringsstyrke ledet av NATO. ISAF står for International Security Assistance Force.
Det største oppdaget bestod i å støtte oppbyggingen av afghanske sikkerhetsstyrker og beskytte oppbyggingen av et regionalt styre.
Da vi kom inn i Afghanistan, fantes det ikke et afghansk forsvar.
“For å kunne assistere, må man ha noen å assistere”
Derfor startet oppdraget med å bygge opp nye afghanske militærstyrker. Norge fikk ansvaret for provinsen Faryab, helt nord i landet.
Det var ingen afghanske regjeringsstyrker i Faryab da de norske styrkene kom dit, de holdt til i en annen provins.
Derfor bygde de norske soldatene en militærleir i Faryab, for å sikre en permanent tilstedeværelse av afghanske soldater i provinsen.
Det var viktig for å bevare roen i området. Vestover fra Faryab, mot Heat, var det ingen militære styrker.
“Det er krevende å skape et stabilt styresett i Afghanistan fordi de aldri har opplevd demokrati”
Den militære innsatsen var hele tiden tenkt som en støtteinnsats, hovedformålet var å få etablert et fungerende sivilsamfunn, men det er mye mer krevende å drive nasjonsbygging enn sikkerhetsbygging.
Siden nasjonsbyggingen gikk sakte, ble det for mye fokus på forsvarets arbeid. ISAF ble i januar 2015 erstattet med RSM, en ny NATO-operasjon, hvor oppgaven er rådgivning og opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker.
Kampstyrker inngår ikke i det nye oppdraget.
“Området var et ingenmannsland hvor opprørerne mer eller mindre hadde fritt leide”.
Det var stadige opprør og angrep i den vestlige delen av det norskkontrollerte området. Dette var den store utfordringen.
I begynnelsen gikk NATO-styrkene i front, og de afghanske styrkene dannet baktroppen. Etter hvert tok de afghanske styrkene over styringen.
Det var vanskelig i starten, fordi de ikke var like godt utrustet som de vestlige styrkene. I tillegg er det alltid vanskelig å vokte sine egne, og angrepene ble flere i en periode. '
De afghanske styrkene klarte etter hvert å opprettholde tilstrekkelig orden til at provinsmyndighetene kunne utføre sitt arbeid.