Dursuma fra Bosnia

Mitt navn er Dursuma, og jeg er født i Sanski Most i Bosnia-Hercegovina.

Her bodde jeg sammen med mannen min, våre to små barn og svigerforeldrene mine. Jeg jobbet i en aviskiosk ved byens torg. Mannen min jobbet i byggeb­ransjen som montør av sentr­alfyring.

På fritiden likte jeg å holde på i hagen. Vi hadde en stor hage og dyrket mye mat selv. Datteren vår gikk i første klasse, og sønnen vår skulle begynne på skolen til høsten. Vi dro ofte på besøk til familie og venner.


  • Dursumas barn, fra venstre Amir og Indira, som var hhv 6 og 7,5 år
gamle da krigen brøt ut.
    1/1
    Dursumas barn, fra venstre Amir og Indir a, som var hhv 6 og 7,5 år gamle da krigen brøt ut.

Konflikten splitter folket
I 1990 gikk det jugoslaviske kommunistpartiet i oppløsning, og året etter erklærte Kroatia, Slovenia og Makedonia seg uavhengige. 

Rett ved kiosken som jeg arbeidet i, lå byens rådhus og politistasjon. De ansatte der kjøpte aviser hos oss, og de informerte oss om den politiske situasjonen. 

Jeg skjønte at noe var i ferd med å skje og ble stadig mer bekymret. Vi tre som jobbet sammen i kiosken var som søstre. To av oss var bosnjaker og én var serber. 

Etter hvert som konflikten tilspisset seg, splittet den oss. 29. februar 1992 ble det holdt folkeavstemning hvor flertallet stemte for uavhengighet for Bosnia-Hercegovina. 

Serberne i landet var ikke enige i avstemningen, for de ville at alle serbere skulle bo i ett land. Dette førte til borgerkrig.

Tvunget til å forlate våre hjem
19. april 1992 ble Sanski Most erobret av serbere. Bydeler med bosnjakisk befolkning ble angrepet. En hel natt holdt skytingen på, og vi gjemte oss under t­rappa for å ikke bli truffet.

  • Dursuma og Ferid sammen med barna sine.
    1/1
    Dursuma og Ferid sammen med barna sine.

Neste morgen måtte vi henge hvite flagg på huset for å vise at vi hadde overgitt oss. Det måtte alle kroater og bosnjaker. 

Vi fikk beskjed om å gå til en idrettsplass. De fo­rtsatte å skyte og kaste g­ranater mens vi gikk. Kvinner og barn ble satt på busser og kjør­t videre til en idrettshall. 

Mennene ble holdt igjen. To timer senere kom mennene, og sammen ble vi holdt fanget i hallen i fem dager. I mellomtiden ble alle ikke-serbere i viktige posisjoner fengslet eller drept.

Kvinner og barn sendes videre
Etter fem dager skilte de oss igjen. Mennene måtte bli igjen i hallen, kvinner og barn ble sendt ut. Vi fikk ikke lov å reise hjem til husene våre, og vi måtte bo hos slektninger. 

Etter tre uker ble alle kvinner, barn og eldre f­ra vår bydel samlet i busser og kjør­t ut av byen. Mennene var fremdeles i hallen. 

Vi kjø­rte gjennom om­rådet der serberne hadde basen sin. De skjøt mot bussene i en time. Vi trodde vi skulle bli drept der, men bussene kjør­te til slutt videre til byen Bosanska Krupa hvor den bosniske hæren hadde base. 

Vi ble satt av fo­ran ei bru og måtte gå over til fots. Senere fikk vi vite at en soldat hadde fått ordre om å sprenge brua når vi gikk over, men han kla­rte ikke å gjøre det da han så alle kvinnene og barna.

Flyktning i eget land
Den bosniske hæren sendte oss videre til en by som var lengre unna kampsonen. Vi ble kjø­rt til en skole sammen med 1000 andre bosniere som hadde blitt flyktninger i eget land. 

Det kom en mann til skolen og spur­te om vi ville bo hos han og hans familie. Vi takket ja til det, og svigermor, barna og jeg bodde hos denne familien i ett år, f­ram til mars 1993. 

I den tiden vi bodde der, kunne vi ikke jobbe eller gå på skole, og det var lite mat. Neglene til datteren min falt av på grunn av vitaminmangel. 

Telefonforbindelsene var dårlige, men jeg kla­rte å komme i kontakt med søsken som bodde i Slovenia for å fo­rtelle at vi var i live. I hele denne tiden visste vi ikke hva som hadde skjedd med mannen min.

I utstillingen på Glomdalsmuseet kan du se hvordan det har gått med Dursuma etter flukten.


Fakta


Fra 1945 til 1980 ble Jugoslavia styrt av den kommunistiske lederen Tito. Etter Titos død, raknet samarbeidet i Jugoslavia og Bosnia-Hercegovina erklærte seg selvstendig i 1992. Befolkningen i Bosnia bestod av flere folkeslag: bosnjaker, serbere og kroater. De bosniske serberne ønsket heller å slå seg sammen med Serbia, enn å bli selvstendig. En tre år lang borgerkrig brøt ut. Under krigen ble etnisk rensing brukt som virkemiddel.

Kilde: fn.no