- 1/1
Vi ha nå fornyet vår store nasjonale utstilling om romanifolket/taternes kultur og historie, Latjo drom, som åpnet i 2006.
Utstillingen var den første delen av myndighetenes unnskyldning ovenfor en minoritet som har blitt svært dårlig behandlet av storsamfunnet gjennom århundrer. I løpet av årene som har gått, har tusener sett utstillingen. De har blant annet lært om det gode forholdet som ofte oppstod mellom reisende og fastboende, om taternes håndverkstradisjoner og reiseveier, men også noe om den mørke delen av historien.
Ettersom hensikten med utstillingen er å gi en kulturell oppreising til taterne, så handler hoveddelen av utstillingen om det som folket selv er stolte av. Det har også vært viktig å motarbeide etablerte fordommer og å fortelle at historien til taterne er en del av vår felles kulturarv .
Etter over 10 år er det nå tid for å utdype temaet som handler om myndighetenes politikk overfor taterne. Derfor har vi fornyet en del av utstillingen som vi kaller "Den mørke historien".
Denne delen handler mest om perioden mellom 1880 og 1980. Da var den offisielle norske minoritetspolitikken assimilering. Det vil si å få minoritetene til å bli som "oss". Gjennom blant annet sju personlige fortellinger forteller vi en historie om tvang og frykt. Sammen med organisasjonen Norsk misjon blant hjemløse samarbeidet myndighetene med å få taternes til å bli bofaste. Rundt 1500 barn av taterslekt ble tatt fra sine foreldre og familier ble plassert på Svanviken arbeidskoloni for å "lære" å bli fastboende.