Utstillingen viser hans mest sentrale arbeider fra 1890-tallet, i tillegg til et lite utvalg senere skulpturer. Gjennom hele Vigelands 50 år lange kunstnerskap har menneskets tilværelse vært under lupen. Hans livsverk, Vigelandsparken i Oslo, oppsummerer den tilbakevendende viljen til å utforske nyansene i hva det vil så å være menneske. Skulpturparken er både lavmælt og kraftfull med sine historier om livets små og store øyeblikk. Med «Gustav Vigeland. Angsten står i sofaen» gis publikum en mulighet til å oppleve en mindre kjent side av Norges mest berømte billedhugger.
De fleste arbeidene i utstillingen er laget av en ung, søkende Vigeland, som prøver å finne sitt uttrykk, og seg selv. Leser man skulpturene som uttrykk for personlige erfaringer, fremstår den unge kunstneren som en plaget mann – med en «sjel pisket av angst». Slik beskrev forfatteren Stanisław Przybyszewski Vigeland på 1890-tallet. Ser man derimot arbeidene som uttrykk for strømninger og holdninger i Vigelands samtid, er de typiske for periodens pessimisme og dreining mot menneskets komplekse følelsesliv. Utstillingen gir en mulighet til å bli kjent med hvordan Vigelands kunst speiler en tid, men også tidløse erfaringer vi kan kjenne oss igjen i.
-
Mann og kvinne, Natten Kunstner:Gustav Vigeland Datering:(1898)
Gjennom utstillingen inviteres publikum til å reflektere over Vigelands betydning og relevans i dag, i det den griper inn i eksistensielle tema som ensomhet, uro, lengsel og utenforskap. I arbeidene blandes melankoli, sårbarhet og frykten for avvisning med maktesløshet og fortvilelse. Hva forteller Vigelands skulpturer om det vanskelige ved å være menneske, også i dag? Og kan man lære noe om seg selv i møtet med dem?
