To nye utstillinger

Det arbeides nå med to nye utstillinger som åpner høsten 2017. Begge utstillingene er under museets flerkulturelle senters regi.

Min flukt

  • Flukt_utsnitt_med_vindu_grafikk.JPG

Prosjektbeskrivelse
2015-2017

Sammendrag av prosjektet:
Ved årsskiftet 2013/14 var antallet mennesker på flukt 51,2 millioner, nå er antallet 65,3 millioner. Noen av disse menneskene har havnet i Hedmark. Det har kommet mange hit før dem, og det vil komme mange etter. Hvem er disse menneskene og hvordan var deres flukt og møte med Hedmark? Utstillingen blir en arena der vi lærer, debatterer og gransker egne holdninger. Utstillingen skal levere en diskuterende formidling som skaper forståelse for flyktningers livssituasjon. Vi vil også invitere til en diskusjon om Norges ansvar i dagens globale flyktningsituasjon. Utstillingen vil ha tre hoveddeler:

Del 1: Fakta.
Del 2: Personlige fortellinger
Del 3: Refleksjon og debatt


Målsetning
•    Spre kunnskap om og skape forståelse for mennesker på flukt og dermed gi et verdifullt kunnskapsgrunnlag som motvirker stigmatisering
•    Gi flyktningen et ansikt – vise at det finnes mange forskjellige grunner til flukt og at hver historie er unik
•    Være et sted hvor ungdom får ytre sine meninger og avkrefte myter ved hjelp av fakta og diskusjon


Målgruppe
Først og fremst ungdomsskolen. Prosjektets hovedmål om å gi ungdommene et kunnskapsgrunnlag om kulturelt mangfold har gjort at Glomdalsmuseet har valgt å utvikle utstillingene og formidlingsoppleggene samtidig. Dermed blir temaene, formuleringer, utforming og designet laget med tanke på skoleformidlingen og målgruppens preferanser. Vi har ansatt en assistent fra Hedmarks rap-miljø som vil være en del av prosjektets prosjektgruppe . Han vil snakke med og intervjue ungdommer fra hele fylket og lage filmer som blir en del av utstillingen. Han har et stort nettverk hos ungdommer i Elverum og omegn og vil hjelpe oss å tilpasse utstillingene for målgruppen. Utstillingene skal være tilgjengelig for alle, men vil være spesielt rettet mot ungdomstrinnet.

Vår visjon med prosjektet
Anno museums visjon er: Kunnskap om fortid - engasjement i samtid. Gjennom utstillingen kommer visjonen til utrykk ved formidling av kunnskap om fortid og samtid, brukt for å bevisstgjøre, skape refleksjon og øke vår aksept for mangfold. Slik ønsker vi å bidra til at fylket blir et godt sted å være for alle, uavhengig av den enkeltes etniske bakgrunn, opprinnelse, religion eller legning. Dette er i tråd med museets nye samfunnsrolle, som legger vekt på at museet skal være en aktiv samfunnsaktør.

Utstillingens konsept og tematikk
Vi vil at besøkeren skal granske egne holdninger i denne utstillingen og inviterer til en kunnskapsbasert dialog.
Vi er i ferd med å utvikle en utstilling som skal gi kunnskap om og forståelse for en global utfordring vi må forholde oss til. Ikke siden 2. verdenskrig har flere mennesker vært på flukt i verden. Ved årsskiftet 2013/2014 var 51,2 millioner mennesker på flukt, dette er mer enn 6 millioner flere enn i 2012. I 2015 flyktet 65,3 millioner mennesker, og tallet er ventet å øke ytterligere til neste år. Av disse har rundt 24,5 millioner måttet forlate sitt hjemland, mens 40,8 millioner er på flukt i eget land. Dette er fakta. Antallet blir for stort for oss å begripe og det vil stadig komme nye hendelser relatert til flyktningsituasjonen som vil prege media og oss som følger med på situasjonen. Derfor vil utstillingen vise mennesker som til ulike tider i historien og av ulike grunner har flyktet. Når vi forteller enkeltmenneskers historier brukes dette som et utstillingsgrep og virkemiddel for å vise det store bildet: Grunnlaget for flukten og måten man flykter på har mange likheter på tvers av tid og sted. Det har også den emosjonelle påkjenningen og utfordringen som flyktningen gjennomgår. Det er fire hovedpoenger som besøkeren skal ha med seg:


1. Flyktningstrømmene før og nå, og noen av konfliktene som ligger til grunn
2. Hvem er menneskene som flykter? Vi blir kjent med 6-8 personer på tvers av tid og sted og ser på hvorfor de måtte flykte, hvordan flukten var og hvordan møtet med det nye landet artet seg.
3. Hvordan er det å komme til et nytt land? Hva møter deg der?

Det råder stor uenighet om hva det norske samfunnet kan og bør gjøre for flyktningene, det finnes sterkt motstridende syn på flyktningene og deres motiver. Utstillingen blir et møte med egne holdninger og en anledning til å reflektere over hvorfor vi har de holdningene vi har.

Del 1: Fakta
Vi vil levere historier om at ujevn fordeling av ressurser og velstand er noe som historisk er årsak til strid. Vi vil formidle at det har vært forskjellige konflikter rundt om i verden til forskjellige tider som har sendt mennesker på flukt. Hovedfokuset vil være på konfliktene som har sendt våre intervjuobjekter på flukt, og hvilke konflikter som har ført til dagens situasjon. Hvilke faktorer ligger bak migrasjon? Vi viser også hvilke push- og pull-faktorer som spiller inn, gjennom bruk av eksempler.

Del 2: Personlige fortellinger – hvem er menneskene som kommer hit?
Ressurssvake, late eller lykkejegere? Dette er begreper som ofte brukes for å beskrive flyktninger. Hvorfor brukes disse begrepene? Hvor mange som faktisk har erfaring med flyktninger vil beskrive dem slik? I vårt arbeid har vi sett at det finnes en rekke begreper knyttet til flyktninger som har stor retorisk kraft og fungerer svært stigmatiserende. Flyktninger er på ingen måte en homogen gruppe; de kommer fra mange forskjellige kulturer og samfunnslag. Vi vil motarbeide denne typen stigmatisering ved å fortelle om personene bak myten. Hensikten er å få frem mennesket og gi flyktningen et ansikt og en historie – og dermed gjøre det vanskelig å kategorisere individer på flukt som «bare en lykkejeger». Virkemiddelet vi jobber med å få på plass er ekte historier fra mennesker som lever midt i begivenhetene, for å poengtere desperasjonen som ligger til grunn for flukten. Formålet er å skape en forståelse for flyktninger og deres livssituasjon. Med vitende og vilje risikerer folk livene til seg og sine, siden flukten må foregå illegalt for mange. Hvordan påvirker en slik opplevelse enkeltmennesker? Vi har valgt ut personer fra alle verdenshjørner fra 1956 fra til i dag. Vi intervjuer personer som har flyktet fra Ungarn, Chile, Somalia, Vietnam, Afghanistan, Syria, Tsjetsjenia og Palestina.

På veggene rundt søylene vil det være faktaopplysninger som elever/besøkende kan fordype seg i underveis. For eksempel: Hva innebærer det å være kvoteflyktning i motsetning til å måtte betale en smugler for å komme seg ut av landet, for så å ta seg gjennom Europa på egenhånd. Vi vil også ha noen faktaopplysninger om det faktum at noen tjener penger på flyktningene og den situasjonen de befinner seg i. Hvorfor ligger forholdene til rette for en slik profitt? Hvorfor må flyktningene ta gummibåter i stedet for ferjer? Hvilke lover ble laget etter andre verdenskrig for å beskytte flyktninger? Fungerer lovene i dagens samfunn?

Del 3: Refleksjon og møtet med Norge
Neste rom inneholder fakta om hvorfor noen sendes tilbake og hvorfor noen får bli. Der vises også en film som oppsummerer utstillingen, og sitteplasser hvor formidlerne kan oppsummere, diskutere reflektere og legge opp til en debatt med elevene.

Besøkeren/skoleeleven inviteres til å reflektere over bl.a:
-    Hvordan takler Norge flyktningsituasjonen?
-    Tar Norge imot for mange/for få?
-    Får flyktningene nok hjelp til å fungere godt i samfunnet?
-    Har flyktningen mulighet til å gjenopprette sin tidligere status, både sosialt og i arbeidslivet?

På veggene rundt vil det også være faktaopplysninger om migrasjonsprosessen. Carlos E. Sluzkis modell/kurve brukes som utgangspunkt for diskusjon om hvordan flukt påvirker mennesker. Det vil også bli forklart hva en flyktning gjennomgår den første tiden i Norge, som tiden på mottak, voksenopplæring, saksgang og usikkerheten i denne tiden. Vi ser også på hva mange går igjennom psykisk med ventetid, usikker fremtid, lengsel og gleden over å være trygg og det å møte nye venner.

 
Forankring
Anno museums strategiplan 2015 – 2019 framhever blant annet at vi skal «sette et tydelig fotavtrykk som en samfunnsrelevant aktør». Videre står det i planen at vi skal «fremme innsikt og refleksjon om samfunnsaktuelle problemstillinger». Skal vi utføre vårt oppdrag, må vi kunne stille spørsmålene som vekker debatt og ikke bare målbare synspunkter som bekrefter tilvente holdninger. Av dette kan vi se at utstillingen bidrar til å oppnå et viktig internt mål. Fluktutstillingen er et prosjekt som ikke springer ut av museets samlinger, men av en samfunnsmessig tematikk. Målsetningen er å utfordre og styrke vår egen fagkompetanse, men også å gi viktig innsikt i hvordan våre avdelingers samlinger kan utvides både materielt og immaterielt med viktig samtidsdokumentasjon innenfor tematikk som vi allerede forvalter.

Skoleformidling

Utstillingens utforming er gjort med tanke på det tilhørende formidlingsopplegget. Dette utvikles parallelt med utstillingen. Vi ønsker først å samle hele klassen for å gi elevene informasjon om de bakenforliggende grunnene til flukt og dagens fluktsituasjon. Denne delen vil ta ca. 15 minutter. Så vil elevene bli delt opp i grupper, hvor hver gruppe får følge en flyktnings historie på reisen fra hjemlandet til Norge. Her vil det være 6 stasjoner gruppene går igjennom for å samle inn fakta. Denne delen vil ta ca. 20 minutter. Før elevene går gjennom grensestasjonen må gruppene legge fram faktaene de har samlet inn og diskutere flyktningstatus: Hva må til for å få flyktningstatus og asyl i Norge?

I utstillingens siste del vil det bli benyttet mentometerknapper for å samle inn elevenes tanker og refleksjoner om utstillingen. Spørsmålene vil danne grunnlag for diskusjon og debatt. Til slutt vil vi at elevene svarer på noen mer utdypende spørsmål hver for seg. Informasjonen skriver de inn direkte på iPad og refleksjonene vi samler inn vil på sikt danne grunnlag for forskning.

Samarbeidspartnere
•    Flyktninghjelpen
•    Høgskolen Innlandet



Prosjekteier: Anno museum ved adm. dir. Harald Jacobsen


Prosjektgruppe
Prosjektleder    Christine Furuberg
Fagansvarlig     Mari Møystad
Pedagogisk ansvar    Laila Bækkevold
Prosjektansvarlig    Jan Hoff Jørgensen
Aspirant/filmansvarlig    David Berget
Utstillingsarkitekter    Gry Linderud og Elisabet Løvold
Hedmark fylkeskommunes representant    Mostafa Pourbayat

Referansegruppe:
Hedmark flerkulturelle råd


Framdriftsplan

Hva    Når
Prosjektgruppen overtar utstillingen    Oktober 2015
Videreutvikling av utstillingens konsept og metode    Høst 2015
Ansettelse av utstillingsarkitekt    Mars 2016
Utstillingsarkitekten får en innføring i utstillingen og museet generelt    April 2016
Avklaring av faglig innhold    August 2016
Avklaring av intervjuobjekter    August 2016
Formgivning av konseptet    September 2016
Formalisering av samarbeidet med Flyktninghjelpen     September 2016
Formalisering av samarbeidet med Høyskolen i Hedmark    September 2016
Klargjøring av intervjumaler     September 2016
Gjennomføring av intervjuer    Oktober 2016
Innhenting av gjenstander    Oktober 2016
Legging av gulv    Oktober 2016
Frist for levering av tekst fra eksterne samarbeidspartnere    November
Skriving av plakattekster    Desember og januar
Byggingsarbeid    Januar-februar 2017
Redigering av tekster og pedagogisk veiledning    Januar
Interiørarbeid    Mars- april
Test av skoleopplegg    Mai-juni
Justeringer    Juli - august
Åpning    August


  • Flukt_sett_oven_fra_i_mrkere_valrer.JPG
  • Flukt_del_1_og_del_2.JPG
  • Flukt_utgang_i_mrkere_valrer.JPG

En utstilling om Hedmark og menneskene som bor her:

  • Mangfold_utsnitt_1_081116.JPG

                          «Mangfoldige Hedmark» (arbeidstittel)

Prosjektbeskrivelse

2014-2017

Sammendrag

Hvem og hva er det som har formet Hedmark til det fylket vi har i dag? Hvem er det som bor her og påvirker fylket i dag? Hvordan vil de beskrive seg selv og sin kultur? Hvordan lever vi sammen? Er vi flinke til å inkludere alle? Hva er det som opptar unge hedmarkinger nå? Hvilke håp og drømmer har unge mennesker i Hedmark for seg selv og sitt fylke? Vi vil diskutere og debattere oss fram til noen mulige svar på disse spørsmålene sammen med Hedmarks befolkning.

Målsetning

  • Å være en faglig ressurs for skole, høyskole og voksenopplæring.
  • Å belyse bakgrunnen til det kulturelle mangfoldet
  • Å gjøre museet til en møteplass og en debattarena.
  • Å slippe til et mangfold av stemmer og fortellinger.
  • At museet knytter til seg samarbeidspartnere fra ulike grupper av Hedmarks befolkning og således viser et mangfold av virkeligheter og gjør befolkningen til deltagere, ikke bare mottakere av informasjon.
  • At besøkende forlater utstillingen med større grad av bevissthet, kunnskap og refleksjon – at utstillingen har vært holdningsskapende/-endrende.
  • At utstillingen skal ha forskningspotensiale.

Målgruppe

Først og fremst ungdomsskolen. Prosjektets hovedmål om å gi ungdommene et kunnskapsgrunnlag om kulturelt mangfold har gjort at Glomdalsmuseet har valgt å utvikle utstillingene og formidlingsoppleggene samtidig. Dermed blir temaene, formuleringer, utforming og designet laget med tanke på skoleformidlingen og målgruppens preferanser. Vi har ansatt en assistent fra Hedmarks rap-miljø som vil være en del av prosjektets prosjektgruppe[1]. Han vil snakke med og intervjue ungdommer fra hele Hedmark og lage filmer som blir en del av utstillingen. Han har et stort nettverk hos ungdommer i Elverum og omegn og vil hjelpe oss å tilpasse utstillingene for målgruppen. Utstillingene skal være tilgjengelig for alle, men vil være spesielt rettet mot ungdomstrinnet.

Vår visjon med prosjektet

Anno museums visjon er: Kunnskap om fortid - engasjement i samtid. Gjennom utstillingen kommer visjonen til utrykk ved formidling av kunnskap om fortid og samtid, brukt for å bevisstgjøre, skape refleksjon og øke vår aksept for mangfold. Slik ønsker vi å bidra til at Hedmark fylke blir et godt sted å være for alle, uavhengig av den enkeltes etniske bakgrunn, opprinnelse, religion eller legning.

 

Utstillingens konsept og tematikk

Utstillingen omhandler det mangfoldige Hedmark og det faktum at fylket har en mangfoldig historie så vel som en mangfoldig framtid.

Når mennesker utvikler sin holdning til kulturelt mangfold, skjer dette gjennom en bestemt læringsprosess, har forskning påvist. Denne følger fire trinn, der hvert trinn er mer avansert enn det forrige[2].

1.         Bevissthet: ved inngangen til utstillingen ønsker vi noe overraskende, noe som setter temaet i et nytt lys, skaper interesse, presenterer et spørsmål.

2.         Forståelse/kunnskap: faktadel hvor vi presenterer kunnskap om mangfoldet i Hedmark.

3.         Toleranse/aksept: Dette blir den vanskelige/granskende delen hvor vi ønsker å vise utfordringene og diskutere mangfoldet på bakgrunn av praksis og teori.

4.         Verdsetting: Å sette pris på mangfoldet er det øverste nivå i utviklingen og blir siste del av utstillingen. Her kan vi fokusere på hvorfor mangfoldet er et viktig bidrag til en bedre verden. Dette er et glimrende utgangspunkt for «Utforskeren» som Kunnskapsløftet trekker fram – her kan vi pleie den positive nysgjerrigheten.

Del 1:Bevissthet

Et overraskende moment skal lede besøkeren inn i utstillingen. Her vil besøkeren bli invitert til å se seg selv med nye øyne og i ett nytt perspektiv.

Del 2: Forståelse/kunnskap

Det første rommet vil gi en beskrivelse av hvordan Hedmark har blitt befolket og hvilke hendelser som har påvirket bosetningen. Begrepene urfolk, nasjonal minoritet og nyere minoritet vil bli forklart her og hvilke rettigheter statusen gir. I denne kunnskapsdelen vil vi introdusere ulike unge mennesker som hver for seg representerer Hedmark og de vil fortelle oss om hvordan det er å være ung hedmarking i dag. Vi intervjuer mennesker med forskjellige minoritetsbakgrunner (nasjonale og nyere), noen andregenerasjons innvandrere, en sørsame og andre representanter fra fylket. Hva er det som representerer deres Hedmarkskultur? Hvilke fremtidsønsker har de for seg og sitt lokalsamfunn?


Del 3:Toleranse/aksept

Utstillingens neste rom vil omhandle identitet. De personene som ble presentert i det forrige rommet vil få større plass her. Her vil besøkeren få mulighet til å intervjue de forskjellige personene selv, ved å velge mellom forskjellige temaer og spørsmål på en skjerm - dermed spilles det av en film hvor personene svarer. Besøkeren skal selv kunne velge hva han eller hun vil vite mer om. Temaer her er identitet, kultur, oppvekst, planer for livet, håp, tilhørighet, ensomhet, og ønsker. Temaet hatprat vil inngå i denne delen av utstillingen. Hvordan ordlegger vi oss når vi snakker om andre? Spesielt på nettet og i aviser. Hva gjør det med oss når politikere og andre maktpersoner ordlegger seg negativt om en hel gruppe mennesker? Hvordan påvirker det vårt samfunn? Temaet vil bli debattert på utstillingens debattscene på slutten av formidlingsøkten.


Del 4:Verdsetting

Det neste rommet blir et åpent torg med plass til en hot-spot. Her vil det også være en scene med skjerm og sitteplasser på torget. Dette rommet er tenkt som et skoleformidlingsrom. Utstillingens tematikk danner sammen med hot-spoten et skoleopplegg hvor elevene må debattere forskjellige sider av et aktuelt tema. Formidlingsopplegget er tenkt tredelt. Først skal elevene få omvisning preget av diskusjon, så må elevene må finne fakta for og imot temaet som tilslutt skal debatteres. Hatprat, diskriminering, inkludering, tilhørighet, kjærlighet er eksempler på temaer som kan debatteres. Fokuset vil ligge på det å uttrykke egne meninger basert på fakta, og møte andres argumentasjon med egne argumenter.
 
Rundt utstillingens sentrum, torget, vil det ligge to mindre rom, der ett skal være for midlertidige utstillinger og samarbeidsprosjekter. Hit kan vi invitere organisasjoner, kunstnere eller andre aktuelle personer til å lage små midlertidige og dagsaktuelle utstillinger. I det siste rommet skal det plasseres et bord hvor en projektor viser forskjellige borddekkinger og feiringer som er tilknyttet de personene som er presentert i utstillingen tidligere.


Skoleformidling

Formidlingsopplegget starter med en felles gjennomgang av Hedmarks historie. Her vil vi benytte projektorer på veggen til å visuelt formidle utviklingen fylket har gjennomgått fra starten av bosetningen til i dag. Tid: 10 min.

Så vil elevene deles inn i grupper og fordype seg i intervjuer med ungdommer fra Hedmark. Elevene vil da gå igjennom utstillingens del 2 og 3 i grupper. Tid: 20 min.

I formidlingsoppleggets tredje del skal gruppene debattere et aktuelt tema som knyttes vil utstillingens tematikk. Gruppene vil få hver sitt argumentasjonsperspektiv som de må argumentere for og de innhenter informasjon i utstillingen og nett via iPad. Debatten utspiller seg i utstillingens torg hvor det er plassert en scene og en talerstol. Tid til forberedelse og debatt: 45 min.

Til slutt vil vi benytte mentometerknappene til å samle inn elevenes synspunkter på utstillingens tematikk, og iPadene til å samle inn skriftlig informasjon som kan benyttes i forskning. 

Prosess og metode

Utstillingen vil kontinuerlig bli fornyet gjennom samarbeid med aktuelle grupper, organiserte, uorganiserte og enkeltpersoner, og den innsamlingen av dokumentasjon vi får gjennom dette arbeidet. Vårt ønske er at museet skal være et relevant museum som tar opp temaer utarbeidet sammen med Hedmarks befolkning. Derfor er deler av utstillingsarealet satt av til midlertidige utstillinger og hot-spots. Prosessen bak utstillingen vil repeteres kontinuerlig, noe som gjør at metoden for innsamling og utskiftning av utstillingen vil bli finpusset etter hvert som vi har gjennomgått prosessen noen ganger. Metoden er en videreføring av samarbeidsideologien vi har jobbet ut fra under arbeidet med Latjo drom, Fotspor Somalia – Norge, Mangfoldige Hedmark og Vietmark (for å nevne noen) hvor vi i alle tilfellene har jobbet sammen med gruppen det fortelles om.

Museets samarbeidspartnere i dette prosjektet:

  • Hedmark fylkes flerkulturelle råd
  • Innvandrerorganisasjoner i Hedmark
  • Læringssentre
  • Hedmark fylkeskommune
  • Høgskolen i Hedmark (samarbeidsinvitasjon sendt, venter på svar)  

Gjennom prosessen ønsker vi å lage en utstilling med temaer og problemstillinger som opptar og engasjerer Hedmarks befolkning - å tilby en museumsopplevelse hvor de også er deltagere. Vi ønsker å bryte med det vanlige mønsteret hvor museet informerer og publikum mottar informasjonen. For oss er det ikke nok at utstillingen dreier seg om det mangfoldige Hedmark, den må også være av og med de aktuelle gruppene, slik at de synes og høres både i prosessen og utstillingen. Håpet er at de besøkende også forlater utstillingen med en større grad av bevissthet, kunnskap og refleksjon om temaet mangfold. 

Prosessen som vi kommer til å benytte i denne utstillingen medfører at det fortløpende vil bli samlet inn ny dokumentasjon. Det kan være litteratur som kan styrke museets bibliotek. I tillegg kommer gjenstander, videoer, personlige historier m.m., som kan styrke Glomdalsmuseets flerkulturelle samling. Hedmark musikkarkiv er også en del av Anno museum, avd. Glomdalsmuseet, og vil naturligvis være delaktig arbeidet med utstillingen.

Forankring

Utstillingsprosjektet er under ledelse av Anno museum avd. Glomdalsmuseet og Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter. Senteret har et ansvar for å dokumentere, arkivere og formidle materielle og immaterielle uttrykk tilknyttet minoritetskulturer i Hedmark fylke[3]. Store deler av stillingen til fagkonsulent ved senteret går til arbeidet med utstillingen. I tillegg vil konservator på feltet romani/taterkultur og museumspedagogen arbeide mye med utstillingen.

Prosjektet er forankret i Hedmark fylkeskommunes «Plan for inkludering og likestilling i Hedmark 2014-2017» under punkt 4.3.1, og har fått bevilget kr 1 200 000,- over 3 år. En stor del av prosjektet har altså allerede fått innvilget pengestøtte. Glomdalsmuseet egenandel er på kr 1 800 000, så hoveddelen av utstillingsprosjektet er finansiert allerede.

Utstillingen er også forankret i Anno museums sin strategiplan for 2015-2019, hvor det av avklart fire innsatsområder, hvorav nr. en er museets samfunnsrolle: «Vi skal fremme innsikt og refleksjon om samfunnsaktuelle problemstillinger. Våre museer skal være møteplasser der vi inviterer innbyggere og befolkningsgrupper til dialog. Vi skal samhandle med lokalsamfunnet, frivilligheten og myndigheter for å øke kompetansen, kunnskapen og verdiskapningen»[4]. Utstillingen er således en viktig del av Anno museums arbeid for å nå dette strategiske målet.

Prosjektorganisering for begge utstillingene

Prosjekteier:Anno museum ved adm. dir. Harald Jacobsen

Prosjektgruppe:

Prosjektleder

Christine Furuberg

Fagansvarlig

Mari Møystad

Pedagogisk ansvar

Laila Bækkevold

Prosjektansvarlig

Jan Hoff Jørgensen

Aspirant/filmansvarlig

David Berget

Utstillingsarkitekter

Gry Linderud og Elisabet Løvold

Hedmark fylkeskommunes representant

Mostafa Pourbayat


Samarbeidspartnere

Høgskolen Innlandet og  Hedmark fylkeskommune

Referansegruppe

Hedmark flerkulturelle råd

  • Plantegning_med_soner.jpg
  • Hytidsrom_med_sirkel_i_tak.JPG