Os, Alvdal og Folldal

Os er den nordligste kommunen i Østerdalen. Den grenser til Røros, og husene på museet kommer fra den østlige delen, som ble ryddet og befolket etter at Røros Kobberverk ble startet i 1644, og fikk behov for ved og kull fra skogen her. Alvdal og Folldal er fjellkommuner sør i Nord-Østerdalen. For bøndene her var gruvedriften like viktig som jordbruket. På 1600-tallet gikk kullassene til Kvikne. I 1740-årene bl1e det bygd smeltehytter i Alvdal, og i 1748 startet Folldal verk. Fra disse kommunene viser museet stuebygninger og loft bygd på 1700-tallet.


Synvisstua fra Narjordet i Os ble bygd i 1723. De som bodde på denne gården, hadde ansvar for kulldriftene til kobberverket på Røros, og var velstående. Gamle Synvis Jenssen, som fikk stelt opp stua i 1744, må ha benyttet den til gjestestue. Dekorasjonsmalingen er utført av en svensk maler, og stua har både et av de eldste og motivrikeste malte interiørene i Østerdalen.

Loft fra Holla i Os (1700-tallet). Det er trapp i svalen opp til loftsrommet, som har vindu, seng, bord og benk. Gården var hvile- og overnattingssted for svensker og andre på markedsferd til Røros og Trondhjem. Rommet er trolig innredet for dem.

Stue fra Olen av Øvre Steigen i Alvdal. Denne østerdalsstua med én kove har inngang gjennom en sval med pilastre på sidene. Byggetiden er sannsynligvis annen halvdel av 1700-tallet. Olenstua er malt og dekorert 1822, men taket innvendig har også spor av eldre maling. Den har vært brukt både som sommerstue og kårstue.

Loft fra Tømmerøya i Folldal (før midten av 1700-tallet). Som bygningstype viser det kulturinnflytelsen fra Gudbrandsdalen, som særlig gjorde seg gjeldende i Øvre Folldal. Loftet har sval for enden, og trapp til et loftsrom med seng og et lite vindu. Her ble finklærne oppbevart, og om sommeren kunne gjester sove her, eller gardens døtre kunne ta i mot friere. Vadmelsstampe fra samme gard, se Vassdrevne anlegg nedenfor.